Hva er revisjon?

Vår hovedoppgave som revisor er å vurdere og avgi en uavhengig uttalelse om hvorvidt et selskaps årsregnskap er avgitt i samsvar med lover og forskrifter, samt om selskapets ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god regnskapsskikk.

Vi gjennomgår bedriftens regnskapsrutiner og intern kontroll for å påse at disse utføres på en slik måte at vi oppnår betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. I tillegg til å kontrollere selve regnskapstallene skal vi også påse at styret og ledelsen oppfyller de plikter som er pålagt dem gjennom lovgivningen i forhold til forvaltningen av selskapet.

Våre oppgaver som revisor omfatter også at vi skal uttale oss om opplysningene i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift og evt. forslaget til anvendelse av overskudd/dekning av tap er konsistente med årsregnskapet og i samsvar med lov og forskrifter.

Årsregnskapet består av

  • Resultatregnskapet som viser virksomhetens inntekter og kostnader i året. Regnskapsåret er vanligvis lik kalenderåret.
  • Balanseoppstillingen som viser virksomhetens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utløpet av regnskapsperioden.
  • Noter til regnskapet som gir tilleggsopplysninger som utdyper informasjonen i resultatregnskapet og balanseoppstillingen.
  • Årsberetningen fra styret og daglig leder som gir en del informasjon om virksomheten som ikke står i regnskapet.

Hvorfor trenger vi revisjon og hvem arbeider revisor for?

Privat revisjon oppsto opprinnelig fordi eierne av bedriftene hadde behov for å kontrollere virksomhetens ledelse. Den personen som kontrollerte ledelsen, var den gang en representant for eierne. Etter hvert er det blitt flere som har interesse av at den informasjonen som virksomheten avgir er pålitelig. Det kan være virksomhetens ansatte, ulike grupper kreditorer, långivere eller offentlige myndigheter. I stedet for at alle som ønsker å kontrollere bedriftens regnskapsinformasjon bruker hver sin kontrollør, er revisor i dag den som bekrefter informasjonen overfor alle brukerne. Som revisor er vi derfor i dag en representant for alle brukerne av regnskapet, og ikke bare en representant for eierne. Det er derfor viktig at vi er en uavhengig og objektiv part.

Hvorfor kan vi stole på revisors arbeid?

Revisor arbeider selvstendig og uavhengig av alle brukerne av regnskapet. Dette er nødvendig for at alle skal ha tillit til revisor. Revisors uavhengighet er regulert i revisorloven av 15.01.1999 med tilhørende forskrifter samt i Revisjonsstandardene (ISA) fra Den norske Revisorforening.

Revisor må utføre sitt arbeid i henhold til Revisjonsstandardene. Det vil si at vi må utføre våre revisjonsoppdrag i overensstemmelse med den oppfatning av etiske og revisjonstekniske prinsipper som til enhver tid er praktisert av dyktige og ansvarsbevisste utøvere av yrket.

For at vi som revisor skal kunne avgi en uttalelse om virksomhetens årsregnskap, er det viktig at vi har tilgang til alle nødvendige opplysninger om selskapet og det regnskap som revideres. Dette er regulert i lov. Det er også viktig å presisere at vi har full taushetsplikt om det vi får kjennskap til gjennom vår revisjon.

Arbeider revisorer kun med revisjon?

Gjennom studier og praksis i revisjonsfirmaene får revisor svært gode kunnskaper om revisjon, regnskap, skatterett, merverdiavgift og rettslære. Med bakgrunn i sin kompetanse kan revisor bli engasjert til å utføre andre oppdrag enn lovbestemt revisjon som for eksempel rådgivningsoppgaver i forbindelse med økonomiske spørsmål, skattesaker, kjøp og salg av virksomheter, etterforskning i konkurssaker, system- og rutineoppbygging i bedriftene, IT-investeringer osv. Så lenge det ikke oppstår konflikt mellom disse oppdragene og lovgivningens habilitets- og uavhengighetsregler er det ingen begrensninger for å utføre denne typen oppdrag.


Utdanning og praksiskrav

I Norge har vi to grupper revisorer; registrerte revisorer og statsautoriserte revisorer.

For å bli registrert revisor kreves det i dag bachelorgrad med fordypning i fagene revisjon, regnskap, skatterett og rettslære (tidligere revisoreksamen), samt tre års relevant praksis.

For å bli statsautorisert revisor kreves det mastergrad i regnskap og revisjon (MRR), tidligere kalt høyere revisorstudium (HRS). Også for dem som har gjennomført MRR kreves det 3 års relevant praksis for å få godkjenning.

Registrerte og statsautoriserte revisorer har i hovedsak de samme arbeidsoppgaver. Etter revisorloven av 1999 har så vel registrerte som statsautoriserte revisorer anledning til å revidere ethvert selskap uavhengig av størrelse og omsetning. Unntaket er bla. for børsnoterte selskaper, hvor det i børsforskriften - etter endring av 22. januar 1999 - fremdeles stilles krav om at minst en av revisorene knyttet til oppdraget skal være statsautorisert.

Krav til etterutdanning

Revisorforskriften fastsetter nærmere krav om revisors etterutdanning. Revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig skal til enhver tid kunne dokumentere 105 timer etterutdanning innen fagfeltene revisjon, regnskap, skatterett og etikk i løpet av de tre foregående kalenderår. Gjennom denne ordningen sikres at revisors fagkunnskaper til enhver tid vedlikeholdes i forhold til de endringer og utfordringer som ligger i samfunnet rundt oss.